Vespro della Beata Vergine (Monteverdi)

Tittelsiden til generalbass-stemmen. Den egentlige verktittelen er trykt på den andre siden.

Vespro della Beata Vergine («Mariavesper») SV 206, er et kirkemusikkverk av Claudio Monteverdi utgitt den 1. september 1610. I samme utgivelse finnes dessuten Missa in illo tempore, også den av Monteverdi.

Med en framføringstid på 90 minutter og en besetning som omfatter dobbeltkor, vokalsolister og orkester, er Monteverdis Mariavesper det største og mest ambisiøse kirkemusikalske verket før Bach. Musikken er skrevet rundt bibeltekster som den katolske kirken bruker i flere av sine Mariafester: en innledende Deus in adjutorium (Salme 69), tonesettinger av fem salmer, kirkemotetter (med betegnelsen «concerti») mellom salmene, en tradisjonell hymne, en tonesetting av magnificat-teksten og en avsluttende Benedicamus Domino.

Navn

Tittelbladene til begge verkene er påført teksten «Messe til den helligste jomfru med seks stemmer for kirkekor og vesper for flere stemmer med enkelte åndelige sanger egnet for kapell eller fyrstelige gemakker». Den egentlige tittelen befinner seg i heftet med generalbass-stemmen og lyder Vespro della Beata Vergine da concerto composta sopra canti firmi (omtrent «Mariavesper til konsertframføring skrevet over canti firmi»).

Historikk og beskrivelse

Monteverdi gav ut verket tre år etter den trendsettende operaen L'Orfeo. Utgivelsen er påført en dedikasjon til pave Paul V, noe som kan tyde på at Monteverdi følte seg usikker på framtida i Mantova, ettersom hertug Vincenzo Gonzagas etterfølger var lite musikkinteressert. To år før den aldrende hertugens død var Monteverdi i Roma, formodentlig for å forsøke å få en kirkepost, noe han ikke fikk i denne omgang.

Monteverdi kombinerte tradisjonelle komposisjonsteknikker med høyst moderne elementer, for eksempel føyde han til såkalte «concerti» i monodisk-konsertant stil mellom salmene. Originalutgaven gav to oppføringsmuligheter: enten med instrumenter eller bare med en akkompagnerende generalbass. Likeledes finnes det to versjoner av den avluttende magnificaten, én med obligate instrumenter og én bare med generalbass. «Mariavesper» er et mangfoldig verk der melodi, polyfoni, monodi, rytme og instrumentbruk kombineres i følelsesladede og spenningsmettede passasjer.

Besetningen er fra seks- til tistemmige dobbeltkor, solostemmer, strykeinstrumenter, zinker og posauner, fløyter, orgel. Verket ble sannsynligvis skrevet for Maria budskapsdag.

Musikkhistorisk tolkning

Utdrag fra boken med altstemmen

Musikkverdenen begynte ikke for alvor å beskjeftige seg med Monteverdis Mariavesper før i 1950- og 1960-årene. Siden verket er så spesielt sammenlignet med andre fra samme tid, ble det sådd tvil om det var tenkt som et enhetlig verk med definert satsrekkefølge. Enkelte musikkhistorikere hevder at verket ikke er annet enn en løs samling komposisjoner, og belegger sitt syn med den sterkt varierende instrumentalbesetningen og at det flere steder mangler instrumentale mellomspill. Andre mener at Monteverdi ville skape et banebrytende mesterverk og en helt ny musikksjanger. En mellomposisjon ser Mariavesper som Monteverdis forsøk på å vise bredden i sitt formspråk anvendt på kirkemusikkfeltet, kanskje i et forsøk på å få en kirkepost.

Som en konsekvens av de motstridende synspunktene fortolkes Mariavesper på svært ulik måte. Dermed blir verket et eksempel på hvilke muligheter som finnes innen rammene av historisk oppføringspraksis.

Oppbygging

• Invitatorium, som består av

Intonation Deus in adiutorium meum intende og

Responsorium Domine ad adiuvandum me festina (sex vocibus & sex Instrumentis, si placet)

• Psalm 109 Dixit Dominus Domino meo (sex vocibus & sex Instrumentis, modus IV)
• Motette med tekst fra Høysangen Nigra sum (motetto ad una voce)
• Psalm 112 Laudate pueri, Dominum (a otte voci sole nel Organo, modus VIII)
• Concerto Pulchra es (a due vocim
• Psalm 121 Laetatus sum (a sei voci, modus II)
• Concerto Duo Seraphim (tribus vocibus)
• Psalm 126 Nisi Dominus (a dieci voci, modus VI)
• Concerto Audi coelum (sex vocibus)
• Psalm 147 Lauda Jerusalem (a sette voci, modus III)
• Sonata sopra Sancta Maria Ora pro nobis (a otte voci)
• Hymnus Ave maris stella (a otte voci, modus I)

• Magnificat (septem vocibus & sex Instrumentis, modus I)
• Magnificat (a sei voci, modus I)

Litteratur

• David Donald Farr: Claudio Monteverdi’s Vespro della Beata Vergine, 1610. Avhandling, University of Oregon, Eugene (USA), 1966.
• Stephen Bonta: Liturgical problems in Monteverdi’s Marian Vespers. I Journal of the American Musicological Society, 20/1967.
• Jeffrey Kurtzman: Some historical perspectives on the Monteverdi Vespers. I Analecta Musicologica, 15/1975.
• Iain Fenlon: The Monteverdi Vespers: Suggested answers to some fundamental questions. I Early Music, 5/1977.
• Helmut Hucke: Die fälschlich so genannte ‚Marien‘-Vesper von Claudio Monteverdi. I Bericht über den Internationalen Musikwissenschaftlichen Kongress Bayreuth 1981.
• Graham Dixon: Monteverdi’s Vespers of 1610: ‘della Beata Vergine’?. I Early Music, 15/1987.
• Jürgen Jürgens: Claudio Monteverdis ‚Marienvesper‘ von 1610 – ein Gesamt-Kunstwerk oder ein Sammeldruck? Ambitus CD amb 383826, 1987.
• Jeffrey Kurtzman: The Monteverdi Vespers of 1610: Music, Context, Performance. Clarendon Press, Oxford 2000.
• Roger Bowers: An ‘Aberration’ reviewed: the reconciliation of inconsistent clef-systems in Monteverdi’s Mass and Vespers of 1610. I Early Music, 32/2004.

Eksterne lenker

• (en) Vespro della Beata Vergine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Fritt tilgjengelige noter av Messa e Vespro della Beata Vergine i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
• Marienvespers originaltekst (latin) med tysk oversettelse, pdf